VAKTMESTERHJELPEN HARSTAD

-DIN PERSONLIGE VAKTMESTER-
       -ALLTID TILGJENGELIG- 
         MOBIL: 98 99 42 32
     MAIL:  post@vaktmesterhjelpen.no



 
 
 
 
 
 IBERIASNEGLEN
 
Hageeiernes store skrekk
 
 
Nå  våren kommer med varme og vårregnet kommer en fryktet fiende frem i hagen og parkområder - Iberiasneglen
 
Når den først har kommet i hage er det mye arbeid og strev for å bli kvitt den og den kan i enkelte områder være over flere hundre
gjennom sommeren på en liten kjøkkenhage.
 
Iberiasnegelen spiser det meste av grønne planter og ubehagelig og ha rundt om i hagen og bed.
 
Vaktmesterhjelpen utfører utrydding av Iberiasneglen fra hage og parkanlegg gjennom vår og sommersesongen.
 
Vaktmesterhjelpen selger flere preparater til hageeiere som selv vil fjerne sneglen fra sitt område.
 
Noen enkle råd for å ikke tiltrekke sneglen til din hage.
 
Unngå åpne komposthauger for hageavfall dette tiltrekker sneglen.
 
Fjern fuktige gjemmesteder for sneglen - sneglen elsker disse plassene.
 
Fjern søppel og bor og plankebiter du har på eiendommen.
 
Klipp utkanten av eiendommen slik det ikke vokser så høyt ugress og villniss - sneglen gjemmer seg på slike plasser.
 
Hold plen kortklipt  - sneglen liker høyt gress.
 
Sørg for grus eller jord mellom hekk og plen. Dette hindrer sneglen å komme inn på plen.
 
Fjern ugress - mindre mat = mindre snegl.
 
Fjern løvetann - denne planten står høyt på sneglens menyliste av planter.
 
Sneglene liker ikke planter som lukter sterkt, for eksempel ringblomst holder sneglen seg unna.
 
Det er for eksempel  greit å ha noen løkplanter stående rundt på eiendommen og gressløk - dette liker ikke sneglen og skyr området.
 
Sneglen liker ikke planter med hard tykk stengel eller vedaktig stengel - for eksempel
 
Revebjelle, lavendel, prestekrage clematis o.l.
 
Ikke kjøp jord som har ligget åpen i hauger  her kan det være tusenvis av egg.
 
Det aller beste er å kjøpe jord i tette sekker. her finnes det ikke egg fra Iberiasneglen.
 
Se godt på planter du kjøper ved rotenden om det er egg ved planten.
 
Eggene er hvite og runde ca 3- 4 mm og ligger gjerne i klaser. 
 
Litt om Iberiasneglen :
 

Iberiasneglen er en stor og kraftig snegle. Den blir 7–15 cm lang. Den er relativt jevnt brun med et mørkere hode og svakt rødaktig sålekant. Undersiden av sålen er gråbrun eller sølefarget. Den kan skilles fra andre lignende snegler i Norge, som har en lysere såle, nesten hvit. Slimet er ganske kraftig gult, dette ser man tydelig hvis man avliver sneglen i varmt vann.

Iberiasneglen har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en lunge. På en uforstyrret snegl kan en lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Alle skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen

Iberiasneglen finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen mest mulig, for å spare på fuktigheten. Selv om den som andre snegler trives best om natten, kan den også sees om dagen i fuktig vær. Iberiasneglen foretrekker åpne landskap. Overvintringen skjer ofte i komposthauger, steinhauger eller jordhuler.

Som de øvrige skogsnegl-artene lever den i første rekke av levende planter og hageavfall, men kan også spise åtsler, særlig av døde artsfrender. Dør en brunskogsnegl, tar det gjerne ikke lang tid før andre brunskogsnegler kommer og begynner å spise av den.

Iberiasneglen er en uvanlig lite aggressiv art, og størrelsen på territorier og leveområdet justeres med bestandtetthetene. I motsetning til svartskogsnegl ser ikke iberiasneglen ut til å ha noen øvre grense for hvor tette bestander den vil tolerere. Dette er noe av bakgrunnen for at at brunskogsneglen i motsetning til andre skogsnegler kan ha masseforekomster om næringstilgangen er god nok.

Iberiasneglen er hermafroditt (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre. Den parrer seg sannsynligvis også med den vanlige svarte skogsneglen (Arion ater) og danner hybrider med mange fargenyanser fra lys brun til svart.   Iberiasneglen kan legge opptil 400 egg, i grupper på 20-30 egg. Eggene legges på skyggefulle fuktige steder under mose og kvist, i juli og august. Etter en–to uker klekkes eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere, men mellom seks og sju måneder er vanlig. De nye sneglene er kjønnsmodne etter fire–fem uker.

Når høsten og kulden kommer, vil eldre individer dø. Egg og unge individer overlever på frostfrie steder nede i jord, under steiner, i hule trestammer, komposthauger eller liknende. De våkner vanligvis opp igjen i mars og april.

Iberiasneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere. I sine opprinnelige leveområder holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det relativt mye fuktigere klimaet i Norge og mangel på dyrets naturlige fiender gjør at Norge opplever masseforekomster. Det er ikke uvanlig å se et titalls individer eller fler innenfor en kvadratmeter. Det er sett betydelig nedgang i antallet snegler i hager der grevlinger er observert. Hageeiere kan også ha god hjelp av piggsvin, som fortrinnsvis spiser brunskogsneglene mens de er små. Mange bekjemper voksne brunskogsnegler ved å håndplukke dem i hagen og senere avlive sneglene enten ved å legge dem i glovarmt vann eller rett i fryseren. Etterpå kan man grave dem ned i hagen hvor de blir til ny jord.

Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres. Regjeringen har tidligere bevilget penger til et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Universitetet i Bergen for å finne fram til forebyggende og direkte tiltak mot "mordersneglene". Samarbeidet og bevilgningene trappes nå opp til også å gjelde Mattilsynet, Norsk Gartnerforbund og Hageselskapet.

Sneglen gjør også skade innenfor landbruket ettersom den er giftig. I Sverige spekuleres det i hvorvidt Iberiasneglen i foret kan ha forårsaket sterilitet hos kyr

 
 
 Iberiasnegl som beiter.
Det er funnet eksemplarer som er opp til 20cm lange.
I denne størrelsen er de litt ubehagelige å håndtere. 
 
 
 
 
 
 Iberiasneglen kan være til stor ulempe for hageeieren.
Den spiser stort sett alt som er grønt og går ut over prydvekster i beplantinger. 
 
 
 
 
 
Egg fra Iberiasneglen hvite runde egg
i klaser 3-4 mm 
 
 
 

Arion vulgaris
Vitenskapelig
navn
:
Arion vulgaris
J. Mabille1868 ,
Arion lusitanicus
Norsk(e) navn: brunskogsnegl[1],
iberiaskogsnegl,
iberiasnegl,
mordersnegl,
brunsnegl,
kannibalsnegl,
drapssnegl,
spansk vegsnegl
Hører til: skogsnegler,
lungesnegler,
snegler,
bløtdyr
Nasjonal rødliste (Norge):
Oppført på norsk svarteliste 2012