Iberiasneglen er en stor og kraftig snegle. Den blir 7–15 cm lang. Den er relativt jevnt brun med et mørkere hode og svakt rødaktig sålekant. Undersiden av sålen er gråbrun eller sølefarget. Den kan skilles fra andre lignende snegler i Norge, som har en lysere såle, nesten hvit. Slimet er ganske kraftig gult, dette ser man tydelig hvis man avliver sneglen i varmt vann.

Iberiasneglen har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en lunge. På en uforstyrret snegl kan en lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Alle skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen

Iberiasneglen finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen mest mulig, for å spare på fuktigheten. Selv om den som andre snegler trives best om natten, kan den også sees om dagen i fuktig vær. Iberiasneglen foretrekker åpne landskap. Overvintringen skjer ofte i komposthauger, steinhauger eller jordhuler.

Som de øvrige skogsnegl-artene lever den i første rekke av levende planter og hageavfall, men kan også spise åtsler, særlig av døde artsfrender. Dør en brunskogsnegl, tar det gjerne ikke lang tid før andre brunskogsnegler kommer og begynner å spise av den.

Iberiasneglen er en uvanlig lite aggressiv art, og størrelsen på territorier og leveområdet justeres med bestandtetthetene. I motsetning til svartskogsnegl ser ikke iberiasneglen ut til å ha noen øvre grense for hvor tette bestander den vil tolerere. Dette er noe av bakgrunnen for at at brunskogsneglen i motsetning til andre skogsnegler kan ha masseforekomster om næringstilgangen er god nok.

Iberiasneglen er hermafroditt (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre. Den parrer seg sannsynligvis også med den vanlige svarte skogsneglen (Arion ater) og danner hybrider med mange fargenyanser fra lys brun til svart.   Iberiasneglen kan legge opptil 400 egg, i grupper på 20-30 egg. Eggene legges på skyggefulle fuktige steder under mose og kvist, i juli og august. Etter en–to uker klekkes eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere, men mellom seks og sju måneder er vanlig. De nye sneglene er kjønnsmodne etter fire–fem uker.

Når høsten og kulden kommer, vil eldre individer dø. Egg og unge individer overlever på frostfrie steder nede i jord, under steiner, i hule trestammer, komposthauger eller liknende. De våkner vanligvis opp igjen i mars og april.

Iberiasneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere. I sine opprinnelige leveområder holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det relativt mye fuktigere klimaet i Norge og mangel på dyrets naturlige fiender gjør at Norge opplever masseforekomster. Det er ikke uvanlig å se et titalls individer eller fler innenfor en kvadratmeter. Det er sett betydelig nedgang i antallet snegler i hager der grevlinger er observert. Hageeiere kan også ha god hjelp av piggsvin, som fortrinnsvis spiser brunskogsneglene mens de er små. Mange bekjemper voksne brunskogsnegler ved å håndplukke dem i hagen og senere avlive sneglene enten ved å legge dem i glovarmt vann eller rett i fryseren. Etterpå kan man grave dem ned i hagen hvor de blir til ny jord.

Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres. Regjeringen har tidligere bevilget penger til et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Universitetet i Bergen for å finne fram til forebyggende og direkte tiltak mot "mordersneglene". Samarbeidet og bevilgningene trappes nå opp til også å gjelde Mattilsynet, Norsk Gartnerforbund og Hageselskapet.

Sneglen gjør også skade innenfor landbruket ettersom den er giftig. I Sverige spekuleres det i hvorvidt Iberiasneglen i foret kan ha forårsaket sterilitet hos kyr